Nå er vi endelig i gang igjen. Disse somrene uten mesterskap kan være treige saker for oss som er glad i fotball, men som vanlig blir Sillyseason mer og mer Silly for hvert eneste år – det hjelper på. Arsenal – Leicester sparket i gang det som skulle bli en feiende flott 1. runde i Premier League, med masse mål og mye dramatikk. Her er noen tanker om starten i Premier League.

 

  1. Den glade debutant!
    Klubbene i Premier League ser nok en gang ut til å bryte overgangsrekorden, og mange av kjøpene er naturlig nok angripere. Allerede to minutter ut i årets sesong kom den første debut-scoringen. Alexandre Lacazette stanget inn 1-0 til Arsenal etter et innlegg fra Mohamed Elneny. Det første målet i den fantastiske syvmålsfesten på Emirates.Til tross for et skuffende 3-3 resultat mot Watford, kunne Liverpool glede seg over godt angrepsspill, og spesielt at nyervervelsen, Mohamed Salah, scoret sitt første for klubben.Også Chelsea måtte gå slukøret hjem etter et pinlig tap for Burnley, men da Alvaro Morata ble byttet inn så de mye bedre ut. Han satte inn det første reduseringsmålet, og var svært nære å utlikne helt mot slutten også. Kan han fullverdig erstatte Diego Costa?

    Wayne Rooney er vel strengt tatt ikke en ordentlig debutant ettersom han har spilt for klubben før, men det var uansett et flott øyeblikk da han stanget inn det avgjørende målet for Everton.

    Også debutant, Ahmed Hegazi, ble matchvinner for West Bromwich. Spilleren som fikk mest poeng på Fantasy denne runden.

    Huddersfield er tippet nord og ned av de fleste, men rekordsigneringen, Steve Mounie fikset biffen mot Crystal Palace da han scoret to mål.

    Romelu Lukaku debuterte for Manchester United mot Real Madrid i Uefa Super Cup forrige uke med scoring, men også i sin ligadebut for klubben ble det scoringer. Han er i god rute.

  2. Chelseas begredelige overgangsvindu
    Chelsea feide alle og enhver av banen i kampen om ligatroféet forrige sesong. Da man forventet at de blå skulle forsterke ytterlige for å kunne kjempe på flere fronter, har de i stedet hentet inn spillere som ikke  nødvendigvis hever laget – i tillegg til at de har mistet sentrale brikker fra fjorårets gullsesong. Resultatet så vi på Stamford Bridge på Lørdag. Jeg stiller meg flere spørsmål med Chelseas overgangsvindu:- Costasituasjonen
    Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor Diego Costa ikke er verdsatt av Antonio Conte. Hvorfor er ikke han en del av laget? Hva er det han har gjort for å fortjene den behandlingen han nå får av klubben? Er det kun taktiske disposisjoner fra Contes side? I så fall er det også merkelig ettersom han var instrumental for suverene Chelsea forrige sesong. Nå har de hentet inn Alvaro Morata som erstatter, og han kommer sikkert til å score mye mål for Chelsea, men jeg er ikke sikker på at han kan bidra med det Costa har gjort i tre sesonger – djevelskapen i boks og de «stygge» målene som sikrer poeng.- Nemanja Matic
    At Chelsea slipper Matic til en av deres antatt største konkurrenter er for meg helt uforståelig. Om det stemmer at Matic veldig gjerne ville til Manchester United og gjenforenes med José Mourinho, er jo det noe av forklaringen. Men det er fortsatt uhyre dumt å la ham gå til en direkte konkurrent. Ja, det er veldig mye penger for en 29 åring, men de pengene gjør ingen forskjell på verken Chelseas eller Manchester Uniteds økonomi. Om de absolutt måtte bli kvitt ham, skulle han selvfølgelig gått til en annen liga.

    Manglende bredde
    Denne sesongen skal Chelsea ut i Champions League igjen. Jeg synes de har en ganske tynn tropp – spesielt defensivt. Da skjønner jeg lite av at de selger Nathan Aké til Bournemouth og låner ut Kurt Zouma til Stoke. Dette er spillere som holder et høyt nivå og ville bidratt godt til at Chelsea kunne stille konkurransedyktige lag uansett turnering. Spesielt etter at John Terry takket for seg. De er også veldig sårbare på backene, og per dags dato er det kun Marcos Alonso som er et naturlig valg på venstresiden.

    Etter mine begreper er Chelsea betydelig svekket siden sist sesong. Men, kanskje Conte nok en gang har en taktisk genistrek på lur?

  3. Jonjo Shelvey lærer aldri
    Da Shelvey var ung og lovende var han en spiller enkelte trodde skulle ta over for Steven Gerrard i Liverpool og bli den nye store. Det kan vi trygt si at han ikke ble/blir. Det er ingen tvil om at Shelvey har kvaliteter som er interessante for klubber på det øverste nivået i England, men gang på gang skusler han det bort.
    Etter en god sesong i Championship for Newcastle var han klar for å lede laget sitt ut på St. James´Park i første runde i Premier League mot Tottenham – som kaptein. Det gikk ikke bra. Med viten og vilje tråkket han Dele Alli på ankelen. Fra orkesterplass trakk Andre Marriner opp det røde kortet og Shelvey har igjen misbrukt en tillit han har blitt vist. Med ti mann var ikke Newcastle i stand til å holde Tottenham inn til uavgjort.Nå er Shelvey suspendert i tre kamper og det gir nyervervelsen, Mikel Merino, sjansen til å befeste sin posisjon på midtbanen. Han kom inn mot Tottenham og viste gode takter.
  4. Mourinhos forvandling
    Da Paul Pogba satte inn 4-o til Manchester United mot West Ham, og José Mourinho satt rolig på benken og nikket fornøyd, fikk man en følelse av at de røde djevlene var der de ville være. De spilte feiende flott angrepsfotball, i kontrast med det vi er blitt vant med fra United de siste sesongene. I tillegg så vi at Nemanja Matic gikk rett inn i laget og ga dem den balansen de har savnet. Han var helt sjef på midten og la grunnlaget for 1-0 målet til Romelu Lukaku.
    Jeg biter meg også merke i at Mourinho fortsetter å bruke Juan Mata, mannen som ble kastet på dør da portugiseren ledet ham i Chelsea. Mourinho vet at han må underholde fansen og forbedre den begredelige målstatistikken – spesielt på Old Trafford, og derfor får vi se en ekstra offensiv spiller på banen i kamper mot antatt dårligere motstand.José Mourinho ser også mye mer komfortabel ut nå enn bare for noen måneder siden. Jeg tror han har brukt litt tid på å finne seg til rette i Manchester United, og det er kanskje lett å glemme det han gikk igjennom høsten 2015 da ALT gikk galt for både ham og Chelsea.
    Det er selvsagt tidlig å konkludere med noe som helst, men jeg synes man kan skimte en mer avslappet Mourinho som har fått noe av karismaen og sjarmen tilbake.
SHARE
Previous articleOversikt over helgens tv-fotball
Next articleDagens oddstips fra Fotballblogg1- Hjemmeseier
Henrik Haugen
Henrik Haugen, 20 år fra Røa. Spilt over 10 år på Røas ungdomslag uten å få testimoial - meget skuffende. Som alle andre nordmenn elsker jeg engelsk fotball, veldig glad i statistikk og kan skremmende mange draktnumre utenat. Jeg er ikke spesielt religiøs. Hadde det eksistert en gud så hadde jeg fått tildelt et helt annet lag en Newcaslte, men sånn er det blitt og jeg er fornøyd med det. Twitter: @haugenhh

Hva synes du? Vi setter pris på DIN mening!