Denne saken er skrevet av Dag Tuastad, førstelektor ved Universitetet i Oslo. Innlegget ble først publisert på Facebook gruppen «fåhelebreddenigang». Innlegget er gjengitt med tillatelse fra Dag.

Norske småbarnsforeldre lærer seg fort å hate ordet «hvorfor». Hvorfor skal jeg gå å legge meg nå når de andre får være oppe? Hvorfor kan ikke jeg spille spill når alle på skolen kan det? Allerede i barnehagen blir det foretatt avstemninger blant barna, på allmøter, om både det ene og andre. Det er slitsomt, men det er også det som gjør norsk demokrati velfungerende. Å begrunne avgjørelser er en del av norsk oppdragelseskultur. Dette har også gjort at Norges fremste ressurs er «human capital» – en opplyst og fleksibel befolkning, og en tillitsbasert politisk kultur.

Når Norge nå har fått en oppblomstring av covid-19 har mange rettet fingeren mot ungdommer som fester. De mangler ansvarsfølelse har det blitt hevdet. Internasjonale undersøkelser viser imidlertid samme trend, motivasjonen til å følge tiltak faller dramatisk. Der oppslutningen rundt tiltak i mars var 80 % er de i august rundt 50 %. Forklaringen er mangel på gode begrunnelser, påpeker psykologer. Hvis tiltak ikke er logisk begrunnet forsvinner motivasjonen til å følge dem. Og hvis effekten av et tiltak ikke er mulig å se eller oppfatte forsvinner motivasjonen til å følge det.

Når det gjelder breddefotballen tror jeg det har bredt seg en misforståelse blant norske politikere og politiske kommentatorer, som Kjetil Alstadheim i Aftenposten i dag, om hva som er argumentene for å åpne den. Deres oppfattelse av hva som er fotballens argument er; andre sektorer av samfunnet åpner, da er det urettferdig at ikke også fotballen kan åpne. Men dette er ikke grunnen til at breddefotballen bør åpne. Grunnen til at fotballen bør åpne handler om den smittefaglige begrunnelsen for å holde den stengt. Som det har blitt gjentatt til det kjedsommelige, den offisielle, smittefaglige begrunnelsen den voksne breddefotballen har fått for å bli nektet å ha kontakttrening på trening er aktiviteter rundt fotballen, reise til trening og kioskkø. Selve treningsaktiviteten, selv med kontakttrening, er ikke fra et helsefaglig synspunkt frarådet fordi nærkontakt i utendørs fotball er så kortvarig. Med andre ord, begrunnelsen for forbudet mangler, siden reise til trening er upåvirket av form for treningsaktivitet, og kiosken er stengt, den har aldri vært åpen under trening. Videre, når det gjelder planen om åpning for kamper i høst for breddefotballen uttalte statsminister Erna Solberg i debatten på NRK torsdag at forbudet var begrunnet med reiser i tredje divisjon, fra Oslo til Nord Norge. Det betyr at statsmininisteren var uvitende om at tredjedivisjon er omorganisert til kun å ha lokale, kretsbaserte divisjoner med syv lag i hver divisjon. Statsministerns feilinformerte med andre ord det norske folk da hun skulle begrunne forbudet mot kamper for breddefotballen.

Summen av mangel på gode begrunnelser gjør at jeg selv nå får en vemmelig følelse hver gang jeg ser Bent Høie på TV. Jeg synest han var god og tillitsvekkende før, med sin tale til russen som et høydepunkt. Men etter å ha erfart at helsemyndighetene ikke begrunner forbud overbevisende helsefaglig har jeg mistet både tillit og sympati. Jeg føler ikke lenger at regjeringen vet hva den snakker om. Det er problemet med å ikke gi gode begrunnelser. Kanskje en lignende følelse også har spredt seg til andre, om at enkelte forbud opprettholdes uten smittefaglige overbevisende begrunnelser, mens andre aktiviteter tillates til tross for at de genererer stor smittefare. Kanskje mangelen på logiske og informerte smittefaglige begrunnelser for forbudet mot voksen breddefotball ikke bare bidrar til tiltakstrøtthet og fratar oss motivasjon til å følge tiltak. Kanskje forbudet gjør at helsemyndighetene skusler bort den tilliten fra folket de er avhengige av for å vinne kampen mot covid-19.

Dag Tuastad, førstelektor ved Universitetet i Oslo

Hva synes du? Vi setter pris på DIN mening!