60 kamper er unnagjort. 176 mål er scoret. Her mine tanker etter nok en målrik runde i verdens vakreste liga!

  1. Eksamen bestått
    Det var knyttet store forventninger til hvordan Liverpool ville se ut mot Hull City på lørdag. Liverpool under Klopp har gjort det til en vane å være veldig gode i toppkampene, men har slitt med å bryte gjennom mot presumptivt svakere motstand. Derfor kalte sosiale medier kampen mot Hull for eksamen til Liverpool. Den bestod de til gangs. I disse kampene er det så viktig å få et tidlig mål så motstanderlaget må opp og frem. Det klarte Liverpool, og det ble en helt annen kamp enn da de spilte borte mot Burnley. Det er selvsagt for tidlig til å friskmelde Liverpools «smålags-kompleks», men sesongstarten ser veldig bra ut for de røde. Jeg synes dette laget minner litt om det laget som holdt på å ta ligagullet for 3 år siden. De har målscorere nesten over hele banen, og de begynner også å se noe bedre ut defensivt – selv om det er deres store akilleshæl.

    stats-liverpool

  2. Pochettino imponerer
    Den sympatiske argentineren har allerede fått mye skryt for det han har gjort i engelsk fotball så langt. Han gjorde en kjempejobb i Southampton før han dro til Spurs og har fått fart på dem også. Selv om de falt litt sammen på slutten av forrige sesong, er det tydelig at han har endret Tottenham på de to årene han har styrt klubben. Den viktigste forskjellen man kan se før og etter Pochettino ble ansatt er antall innslupne mål. Tottenham har gått fra å være et av lagene i ligaen som slipper inn flest mål, til å bli det som slipper inn soleklart minst. Det samme gjorde han det ene året i Southampton da sørkyst-klubben var det laget som holdt nullen flest ganger. Hans evne til å organisere lag, hovedsakelig ved å fokusere på offensivt spill, ser virkelig ut til å ha en stor effekt på det defensive. Det er klart det hjelper at stopperparet heter Alderweireld-Vertonghen og ikke Kaboul-Dawson.

    Jeg er også imponert over avgjørelsene han tar. Vi har sett i lang tid at Christian Eriksen har stoppet litt opp i utviklingen og Pochettino nøler ikke med å la Heng Min Son få sjansen – og han har levert strålende. Vi fikk også høre at Son ønsket seg hjem til Tyskland etter en vanskelig første sesong, men at Pochettino klarte å overtale ham til å bli. Det forteller meg at Spurs´manager ikke bare kan fotball, men at han også er en menneskekjenner og at han er pedagogisk anlagt. Egenskaper som er veldig viktige og kanskje litt undervurdert. Han har også hentet inn Wanyama som har vært med på å gi mye balanse på midten – noe de kan trenge når de skal møte Manchester City i neste runde. Kan Guardiolas første poengtap komme på White Hart Lane?

    crop_exact_610104820

  3. Er Kanté god nok?
    Det smerter meg litt å i det hele tatt skrive dette. Fordi; vi ble jo alle så glad i denne lille blyge midtbaneterrieren som var aldeles enestående for Leicester i tidenes eventyrsesong. Han har blitt hyllet av en hel fotballverden, med rette, men betyr det at han kan gå rett inn i en toppklubb som Chelsea og prestere på det aller høyeste nivået? Det er noe helt annet å skulle spille i et lag som skal dominere nærmest alle kampene de spiller. Å være en ballsentral er noe helt annet enn rollen han hadde i Leicester, og her mener jeg rett og slett Kanté er en veldig begrenset spiller.

    Det er mange faktorer som skal til for å lykkes i en klubb. I Leicester så det bare ut til å fungere. Hva enn det var, så virket det som dette var plassen hans. Sånn ser det ikke ut som i Chelsea. Det er selvsagt tidlig, og lite vurderingsgrunnlag, men det var heller ikke mye vurderingsgrunnlag på én sesong. Jeg liker ikke å bruke uttrykket one-hit-wonder. Jeg er sikker på at Kanté hadde prestert godt for Leicester også i år, men jeg synes det er vel lite overveid å hente ham til en klubb som Chelsea for 315 millioner kroner. La oss håpe at Kanté får brukt styrkene sine i fremtiden, for vi er alle veldig glad i den lille franskmannen.

    screen-shot-2016-09-26-at-17-09-09-1

  4. Nærmer Mark Hughes seg slutten?
    Det er ikke til å legge skjul på at Stoke har hatt en grusom sesongstart. 2 poeng på 6 kamper og 4-15 i målforskjell er skrekkelige tall. Fotballen er en blytung business, og selv om Mark Hughes tok Stoke til en kruttsterk 9. plass i fjor og har ført Stoke vekk fra Tony Pulis-æraen, er det ikke mye som skal til for engelskmannen blir sparket. Neste kamp er blytung når de skal dra til Old Trafford å møte Manchester United som har benket Rooney og ser ut til å være på gang igjen. 0 poeng er meget sannsynlig og i den neste kampen skal de møte Sunderland på hjemmebane. Om Mark Hughes skulle tape den tror jeg ikke det er noen vei utenom. Da tror jeg han blir sparket. Det er ikke sikkert det holde med uavgjort en gang. Det ville vært ekstremt synd, med tanke på at han har ført Stoke til den beste poengsummen i Premier League noen sinne. Trøsten for Hughes og Stoke må være at Sunderland også har sett like forferdelige ut, så det skal være mulig å få seg sin første trepoenger for sesongen.

    stoke-city-v-hull-city-efl-cup-third-round

  5. Burnley rykker ikke ned
    Det kan være en litt bombastisk påstand å komme med etter bare seks serierunder, men jeg synes Burnley har noe som tilsier at de holder seg. De har et vanvittig samhold og de jobber knallhardt for hverandre. Sean Dyche har fått tid til å jobbe med laget istedenfor at han fikk sparken da de rykket ned i 14/15. Det har gitt dem stabilitet og trygghet over tid – og det lønner seg. I tillegg har de gjort noen gode signeringer. Steven Defour har kommet inn og fått en god start med 1 mål og 3 assist. Jeff Hendrick virker som en typisk Dyche-spiller som jobber sokkene av seg. Så har de også Andre Gray som en nesten garanterer mål. Jeg tror hjemmebaneformen kommer til å bli helt avgjørende for Burnley. Når har de tatt alle 7 poengene hittil på Tur Moor og det kan bli gjennomgangsmelodien denne sesongen. Jeg har stor tro på at Burnley holder seg.

    1939826-40792005-2560-1440

Hva synes du? Vi setter pris på DIN mening!