Høsten er for alvor i gang selv om sommerværet her hjemme ikke gir helt slipp enda. Det selvsagt veldig tidlig i sesongen, men vi har allerede spilt 13% av de 380 kampene som skal spilles. Og på den korte tiden kan vi allerede se konturene av hvordan årets sesong blir – i en viss grad i alle fall. Her mine tanker om den femte runden i verdens vakreste liga.

  1. Fredagskampen
    Det er mange delte meninger om den nyinnførte kampen som spilles på fredag kveld. Man har dem som mener at fredagskveldene blir ødelagt når man må følge med på Premier League på en dag man egentlig vil gjøre andre ting. På en annen side så har man de som elsker at det blir enda en dag i uken med fotball på TV. Jeg ser absolutt behovet for at fredag kveld skal være en kveld for fest og moro, hvor man kan ta seg en øl på byen i et godt lag med gode venner – er man «die hard» fan og må få med seg kampene, ødelegger det for fredagskvelden man ellers har planlagt.Jeg tenker at i disse dager hvor Premier League blir mindre tilgjengelig for oss nordmenn, så bør vi omfavne muligheten for å se de kampene vi har mulighet til. Så kan vi synes det er tullete av Premier League å gjøre det på den måten, men det er bedre enn at den kampen faller på en lørdag klokken 16, som vi ikke ville fått tilgang til.
    Og hvis vi får kamper som vi gjorde mellom Chelsea og Liverpool – ja, da tar jeg fredagskamper hver eneste uke. For det var en helt ellevill fotballkamp.

    klopp-henderson

  2. Trollmannen Pep
    Få hadde problemer med å se for seg at Pep Guardiola ville føre Manchester City tilbake til toppen av Premier League, og kjempe med de beste i Europa. Men at det skulle gå så fort hadde jeg ikke trodd. Det er utrolig fascinerende å se hvordan han har endret City på så kort tid. Igjen en fantastisk prestasjon på Etihad når de valser over stakkars Bournemouth og scorer fire ganger. Måten Pep har fått i gang Raheem Sterling på er formidabel. En spiller som så ut som han hadde nådd bunnen under EM for England, er nå en viktig brikke i dette fantastiske Manchester City laget – som virkelig ser ut som et ordentlig Guardiola lag. Med 15 poeng på 5 kamper og 15-4 i målforskjell, ser ting veldig bra ut. Nå holdt de også nullen for første gang denne sesongen også, i tillegg har de åpnet sterkt i Champions League – Nei, dette virker MEGET lovende for de lyseblå. Og jeg tror det bare blir bedre!

    kevindebruyne

  3. The Usual Suspects?
    De 5 første kampene har vært preget av uvanlige målscorere som bare har fortsatt og levere. Intet unntak denne runden når spillere som Michail Antonio og Etienne Capoue scorer henholdsvis sitt 5. og 4. mål for sesongen. I tillegg til de i utgangspunktet uvanlige målscorerne virker det som de ordentlige «Usual Suspects» leverer varene også. Diego Costa, Romelu Lukaku og Raheem Sterling scorer nok en gang for sine klubber og har virkelig fått en god start på sesongen.
  4. Pinlige Mourinho
    Ble vi litt lurt av det Zlatan Ibrahimovic gjorde de par første kampene for Manchester United? Ble vi litt blendet av Paul Pogbas hjemkomst mot Southampton? Det kan virke som den gode stemningen som var på Old Trafford overskygget de reelle prestasjonene i kampene. For det Manchester United leverer nå er skrekkelig. 9 poeng på de første 3 kampene var strålende for United, men var prestasjonene så gode? De spilte ok mot både Bournemouth og Southampton, og viste pro på lagets kvaliteter i perioder, men bortsett fra det har sesonginnledningen, spillemessig, vært ganske nitrist. Det er klart at 9 poeng på 5 kamper langt fra er noen krise, men det som skjer på banen er så langt unna akseptabelt for en klubb som Manchester United.

    Jeg må si jeg stusser svært over mange av prioriteringene til José Mourinho. Vi er så vant til å se en Mourinho som får ting gjort, som gjør ting enkelt – og ikke minst riktig. At lagene hans er balanserte. I denne innledningen synes jeg det har blitt tatt veldig mange rare valg. En av de viktigste tingene å ta tak i er bruken av Paul Pogba. Det er en vedtatt sannhet at Pogba er best, soleklart best, som en indreløper i 4-3-3. Det er da helt utrolig at en manager som Mourinho velger å bruke han som én av to sittende. Det har resultert i veldig mye defensivt arbeid på Marouane Fellaini, som han har utført aldeles eksemplarisk, men det er tydelig å se at han ikke er komfortable i den posisjonen. Hvem skal være ballsentralen? Det kan ikke være Fellaini, det kan ikke være Pogba og det kan i alle fall ikke være Wayne Rooney. Balansen i midtbaneleddet er totalt fraværende hos United, og jeg skulle gjerne sett Michael Carrick fått sjansen. Det er ingen tvil om at Carrick også har sine beste år bak seg, men finnes det et bedre alternativ i dette Manchester United laget? Et bedre alternativ til å styre midtbanen med rutine og klokskap? Jeg tror ikke det.

    Så har vi situasjonen med Wayne Rooney. Jeg blir sliten av hele greia. Det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor han spiller. Hvorfor klarer ikke Mourinho å benke ham. Mourinho som tidligere ikke har hatt noen problemer med å kvitte seg med spillere som han mener ikke er gode nok. Mener han at Rooney er god nok? Det er i tilfelle forferdelig det også. Jeg vet det er tidlig, men jeg synes det likevel er verdt å diskutere om Mourinho er ferdig som manager på det ALLER høyeste nivået – da snakker jeg om det nivået han viste for Porto, sin første periode i Chelsea og for Inter Milan. For det han gjorde med de tre klubbene i den perioden var enestående.

    Totalt har Mourinho vunnet 23 titler i sin karriere. 18 av de titlene vant han før han kom til Real Madrid i 2010. Det vil si at på de siste 6 årene har han «kun» vunnet 5 trofeer. The Special One har den udiskutabelt beste perioden bak seg. Han vant Champions League med både Porto og Inter Milan, men var aldri i nærheten med Real Madrid – en klubb med mer midler og bedre spillere. Perioden hans i Real Madrid ble stort sett brukt til å krangle med Pep Guardiola og stikke fingre øyne på motstandernes medlem av støtteapparatet. Han gjorde selvsagt noe veldig riktig, og veldig bra med Chelsea i hans andre periode. Da vant han ligaen overlegent i 14/15 sesongen, men vi kjenner jo alle til den påfølgende katastrofe-sesongen som endte med at portugiseren fikk sparken før jul.

    Jeg vil gjerne igjen poengtere at det er tidlig. Veldig tidlig. Manchester United kan snu det, spille fantastisk fotball og vinne ligaen, men jeg har mine tvil. Det er for mange elementer av tvil for meg til å se at de denne sesongen skal snu den vonde trenden og bli best i ligaen. På toppen av det hele så vil Mourinho aldri gi seg med den evigvarende sytingen og klagingen på dommerne når ting går i mot han. Det er rett og slett bare pinlig.

    18-man-utd

  5. Målene renner inn
    36 mål på 10 matcher. Det gir 3,6 mål i snitt per kamp. I de to kampene som endte med kun ett mål (Soton-Swansea 1-0, Spurs-Sunderland 1-0) var svært sjanserike og burde endt med flere mål. Det er fantastisk underholdende å se på når det blir scoret så mange mål – særlig når det kommer fra så godt angrepsspill som for eksempel Manchester City leverer for tiden. Det er også mange av målene som skyldes dårlig forsvarsspill. Nå har Stoke sluppet inn 4 mål i samme kamp for tredje gang på fem kamper. Det er rett og slett skrekkelig for Mark Hughes. De har også sluppet inn 50 PL-mål i 2016 alene. Nedrykkstakter. Så har vi West Ham som også har fått en grusom start på sesongen, som taper 4-2 nok en gang – mot WBA denne gang. Det er jo en sensasjon i seg selv at et Tony Pulis lag scorer 4 mål!

Hva synes du? Vi setter pris på DIN mening!