Etter vidunderlige år med suksess ble Rosenborgs verste fiende mer eller mindre seg selv. Og etter flere år med utfordringer ser det nå ut som at laget har lagt bort fiendskapet med seg selv, og er godt på vei til å finne tilbake til det som en gang gjorde dem til Nordens desidert beste lag.

lerkendal-stadion-reklameskilt_5rsrew7ybpoi1vf4p764xnbmj

For den fotballskapning som ble født i trøndersupporterne under Nils Arne Eggens tid ble matet på suksess. Vel og merke når svært få triumfer innenfor idretten lett og tilfeldig, ingen en kontinuerlig suksess. Det og gjenskape suksess er noe av det vanskeligste man kan gjøre, og det gjorde Rosenborg om og om igjen. Så når Eggen takket for seg, og Lerkendal og Trøndelag var sprekkfeite på pokaler, kom en unngåelig periode som bydde på utfordringer og vanskeligheter. Trenerskiftene har vært mange, spillerkjøp- og salg har vært av ulik suksess, disponering av økonomiske midler har vært diskutable og prestasjonene på banen har vært varierende. Til sist, de seiersvante supporterne har vært bortskjemte og kravstore. Og for og nøste litt opp i den karakter supporterne på Lerkendal har; det og bli bortskjemte etter årevis med triumfer er vel naturlig – er man godt vant med og innkassere seriegull føles det svært rart og plutselig skulle ende på femte plass. Det å være kravstore som følge av dette skyldes den høye standarden som ble satt, både når det gjaldt antall seiere og den type fotball som ble spilt. Som tidligere RBK-spiller «Mix» Diskerud selv kommenterte etter en kamp på Lerkendal, var han ikke vant med å høre buing fra publikum da han slo en tversoverpasning. For Rosenborgs storhet ble myntet på publikumsvennlig fotball; det å gå i angrep og ville skåre mål. Som Eggen selv sa; “Det er en fundamental fotballfilosofisk forskjell på og gå på banen for å ville skåre mål selv, og det å først og fremst forhindre motstanderen i og gjøre det.” Det var en fremadstormende, underholdende 4-3-3 fotball som skjedde i lengderetningen mot motstanderens mål – blitzkriegfotball. Denne typen fotball ble perfeksjonert på Lerkendal og bragte trønderlaget til stor suksess.

Fotball Tippeligaen Rosenborg - Aalesund 6 april 2015 Lerkendal Stadion, Trondheim PÂl Andre Helland jubler etter  ha gitt Rosenborg ledelsen 1-0 Foto : Arve Johnsen, Digitalsport

Etter vidunderlige år med suksess ble Rosenborgs verste fiende mer eller mindre seg selv. Og etter flere år med utfordringer ser det nå ut som at laget har lagt bort fiendskapet med seg selv, og er godt på vei til å finne tilbake til det som en gang gjorde dem til Nordens desidert beste lag.Og et gjentagende ord er nettopp suksess. Noe som er kom til Rosenborg gjennom å gjøre det som er vanskelist av alt i fotball; det og vinne kamp etter kamp med underholdende angrepsfotball. Og etter flere år med vandringer i en tidvis veldig tørr ørken, ser det nå ut som at Rosenborg er langt på vei til og finne tilbake til sitt gode, gamle jeg. Trener Kåre Ingebrigtsen kom inn i fjorsesongen etter sparkingen av Per Joar Hansen, og siden har laget tatt steg for steg tilbake til den fotballstilen trøndersupporterne ble avlet opp på gjennom 90-tallet. Og så det er skrevet, såpass jording tross all kravstorhet har Lerkendalpublikumet; ser de laget sitt gjøre oppriktige forsøk på og oppnå suksess gjennom å spille angrepsfotball, vil de heie dem framover og gi sin støtte. Stadig flere seter er blitt fylt opp på Lerkendal i år, noe som er pågrunn av det gode, raske angrepsspillet med tydelige Rosenborgske kjennetegn som feks. kondiskonger i indreløperroller, driblesterke, målkåte vinger og en sterk og ruvende midtspiss. En annen mulig grunn for det økende publikumsantallet er det faktum at det er trøndere som er en bærende kraft i laget; trenerduoen bak elleveren på banen er nevnte Ingebrigtsen og Erik Hoftun, begge høyst respekterte karer med flotte karrierer bak seg i RBK-trøya. På banen finner vi midlertidig flere unge, gode trøndere i Jonas Svensson, Ole Kristian Selnæs, Fredrik Midtsjø og Pål Andre Helland. Dette er viktig for trøndersupporterne da Nils Arne Eggen en gang sa at Rosenborg var et lag av trøndere, for trøndere. Dog det er et stykke igjen til at laget består av enda flere hjemgrodde spillere, så er de gode tendensene der om og få fram det beste i de trønderlokale- og regionale spillerne. Dette legger publikumet merke til, og de heier det fram!

Og Lerkendal støtter laget sitt videre med den knallgode underholdningen etter årets 11 serierunder. Med de allerede 35 skårede mål driver “Brutter’n” Ingebrigtsen og resten av Rosenborg en seriøs retur til røttene som ser ut til og kunne ta gullet hjem til Trondheim. De leder tabellen med tre poeng ned til Vålerenga på andre plass, og det er nettopp de to som møtes til dyst på Ullevaal førstkommende helg. Det bruker og bli temperamentsfulle oppgjør som viser Tippeligaen på sitt mest spennende og intense. Vi gleder oss!

Hva synes du? Vi setter pris på DIN mening!