Jeg er som tidligere nevnt trener for ett lag med 1 klassinger (G07) hos Bergen Nord. Navnet lyder Bergen Nord Marikollen blå. Jeg har tidligere vært mange års trener på aldersbestemt i Bergen Nord. Vi deltok på en turnering på Austrheim, av og ved Austrheim IL, i går, lørdag 1 juni. Vi hadde 3 flotte kamper der ute, i solen på gressbane. Flott arrangement og mye glade små fotballspillere. Der fikk jeg oppleve min flaueste dag som trener, og jeg gikk derfra med en bismak i munnen.

I denne typen fotball er det å framme idretten det som er vitkig. Hvis ett lag ligger under med 5 mål, kan de sette innpå en ekstra spiller. Kan forøvrig nevnet at det oppfores til jevnst mulige kamper osv «Det skal ikke registreres resultater i barnefotballen, og vi oppfordrer lagene til å forsøke å få til så jevne kamper som mulig. Det er mest inspirerende for de som er ute på banen.»

Dette handler ikke om resultater eller prestasjoner, men rett og slett om holdninger. Vi møtte ett lag, der navn skal være unevnt. Spillerene på dette laget gikk aktivt inn for å «ta anklene» på mine spillere, og ved to anledninger så ble mine spillere «klippet» ned bakfra, med en utall forsøk der de ikke greite å treffe godt nok. Dette er taklinger som ikke går etter ball, men bare for å ta en spiller. I voksen fotball skal dette belønnes med gult kort, evt rødt hvis det er veldig opplagt. Ene gangen de klarte å treffe, var vår spiller alene mot keeper (altså en professional faul – rødt kort). Stygge taklinger var å se hele kampen gjennom, selvfølgelig noen mer tilsiktet enn andre. Overivrige unger og uheldige situasjoner er forsåvidt greit, men her må jo treneren ta affære, ikke heie! Hadde noen av mine spillere foretatt slike taklinger hadde de blitt tatt av banen ØYEBLIKKELIG og irettesatt. Dette er ikke noe vi ønsker å se på dette nivået, når leken, gleden og det å øve på ballferdigheter er det som burde stå i fokus. Desverre så det ofte slik, også i dette tilfelle, at disse kampene dømmes av unge dommere (ungdomskolealder) uten muligheten til å veilede spillerene utpå. Dette er også greit, men da ligger mer av ansvaret på trenerene som er voksne mennesker. Hadde jeg vært dommer i denne kampen, hadde jeg stoppet kampen og bedt treneren ta ut spillerene det gjalt.

Til pause ble jeg nokså forundret over trenerens «peptalk», da jeg stod igjen på banen for å ta av keeperen vår sin trøye. (Vi har ingen fast keeper, men alle får prøve seg uavhengig av dyktigehet/udyktighet). Treneren var svært opptatt av resultatet, som forøvrig var i favør av oss med 1-0, og om spillerene «virkelig ønsket å vinne eller ikke». Nok en gang stakk det dypt i hjertet mitt.

Siste tingen som jeg ble ganske forundret/lei meg/forbannet over, var en spiller som FILMER seg til frispark i god posisjon! For all del, de ser dette på tv hele tiden, men reaksjonen til treneren var enda verre. For spilleren, uten kontakt med de to spillerene ved siden av seg, legger seg ned å vrir seg i smerte, og treneren kommer ut på banen. Rett foran alle tilskuerene sier han «ja bra, akkurat sånn ja! Vil du ta det?», og spilleren reiser seg og gliser fra øre til øre, plutselig fri for alle smerter. Foreldre som sto rundt var helt sjokkert, og sto å ristet på hodet. Skal og nevnes at det var den fysiske største spilleren som gjorde dette, og kanskje den beste på det laget.

Kampen endre forøvrig 1-1, det ble ingenting ut av det konstruerte frisparket rett utenfor keepers målfelt, og guttene takket for kampen som vanlig. Men vi voksne gikk derfra med en bismak i munnen..

Det skal nevnes at vi har møtt lag fra dette årskullet, fra dette idrettslaget før (de delar med hvertfall 2 lag fra dette årskullet), så dette gjenspeiler rett og slett holdningen til de voksne trenerene for dette laget og nok ikke klubbens holdning.

En trist dag for fotballen…