Det var mange som ønsket seg en Mesterligafinale mellom Barcelona og Real Madrid, et prestisjefylt og løfterikt «El Clasico». Vel, Juventus ville det annerledes og satte kjepper i hjulene for et eventuelt hel-spansk oppgjør. La oss ta en nærmere titt på semifinaleoppgjørene, og hva de kan si oss om den kommende finalen 6.juni.

2015-05-06t212850z_73949330_mt1aci13727493_rtrmadp_3_football

Barcelona 3 – 0 Bayern München, 6.mai 

Da trener Pep Guardiola skulle vende tilbake til sitt elskede Barcelona med de tyske seriemesterne Bayern München, var forventningene store. Ville mannen som tidligere drillet, dyrket og disiplinerte det katalonske storlaget til nye fotballreligiøse høyder makte og overliste dem over to kamper med sitt Bayern? På Camp Nou viste det seg imidlertid og bli en spennende batalje mellom det mange regner som verdens to beste klubblag. Etter og ha mer eller mindre forsvart seg i stordeler av kampen tikket klokka Bayerns vei og Guardiola så ut til og kunne vende hjem til Tyskland med et svært godt 0-0 resultat. Dessverre for ham viste det seg og ikke bli slik. For da den argentinske ballmagikeren først skjøt velplassert i mål etter 77 minutter, for deretter og drible midtstopper Boateng på rumpa og chippe ballen arrogant ydmykende over målvakt Neuer i det 80.minutt, var plutselig ting blitt veldig oppoverbakke for Bayern. Det hele toppet seg da Messi spilte igjennom Neymar alene med keeper, hvor brasilianeren iskaldt satte den mellom fotene på Neuer. Ansiktsuttrykket til Guardiola på 3-0 sa alt om hvor vanskelig det ville bli for laget hans og snu det i returoppgjøret.

Bayern München 3 – 2 Barcelona, 12.mai

Bayern München visste at de måtte vinne 4-0 for og gå direkte til finalen. Og det å vinne 4-0 er ikke ukjent for et lag som Bayern München, som tidvis har massakrert sine motstandere i den hjemlige Bundesliga i år. Dog er det å måtte slå selveste Barcelona 4-0 en helt annen oppgave, en nærmest umulig en. Bayern viste guts og skåret med midtstopper Benatia på hjørnespark etter bare 7 minutter, og man kunne høre på hjemmepublikummet at de muligens drømte om et sensasjonelt snuprosjekt i emning. Men kort tid etterpå spilte angrepstrio Messi, Suarez og Neymar seg igjennom hjemmeforsvaret og utliknet til 1-1, før Neymar skåret sitt andre like før halvtimen var gått. På 1-2 betydde det at Bayern måtte skåre fire mål for og kunne få ekstraomganger. De skåret vel og merke to mål til ved angriperne Robert Lewandowski og Thomas Müller og gjenvant litt ære, men det holdt jo da som kjent ikke. Barcelona gikk velfortjent videre og sendte Guardiolas mannskap ut av turneringen. Barcelona trener Luis Enriques taktikk har fungert stadig bedre gjennom en lang fotballsesong og ser ut til å kanskje toppe seg nå på slutten. I så fall er det en perfekt timing for finalen, hvor Barcelona må finne seg i og være favoritter til å vinne.

Juventus 2 – 1 Real Madrid, 5.mai

Den Gamle Dame hadde vendt tilbake til det aller beste selskap da de stilte til semifinaleoppgjør mot selveste Real Madrid. Det italiensk storlaget har vunnet Serie A fire år på rad og ønsket nå å vise fotball Europa at de er tilbake, og bør taes på alvor. Trener Massimilliano Allegri tok over et Juventus som den tidligere trener Antonio Conte hadde smått perfeksjonert til den italienske ligaen (tidenes rekordfangst i 2013-14 sesongen med 102 poeng) og som nå skulle gjøre suksess i Europa. Det første oppgjøret i Torino beviste en betydelig forskjell mellom lagene; der hvor Juventus var et sammenhengende, veloljet lag, framsto Real Madrid som en gruppe mer individdyrkede enkeltspillere som aspirerer om romantisert, champagnefotball. Det tidligere Real Madrid produktet Alvaro Morata hilste gamleklubben med en skåring, før Cristiano Ronaldo headet inn på blank i det 27.minutt. Den gjenfødte Carlos Tevez skåret så på straffespark i det 58.minutt, og selv om Real forsøkte og trykke på for et andre mål, maktet de det ikke og kampen endte 2-1. Juventus arbeidet fabelaktig defensivt og annulerte ut Real Madrids angrepsspill om og om igjen, og forøvrig annulerte de hele Gareth Bale ut av kampen også.

e283178df0a21863769eb08e9556e734_crop_north

Real Madrid 1 – 1 Juventus, 13.mai

Mange fryktet nok at Juventus skulle få det vel tøft på Santiago Bernabau da hjemmelaget trengte bare ett mål for og være avansert til finalen. Og kampens første halvdel utartet seg som ventet, Real kjørte på og fikk seg straffespark i det 23.minutt som Ronaldo selvfølgelig satte i mål. Da så det ut til at hjemmelaget skulle drepe av kampen med og skåre sitt andre, og at det ville bli en lang og tung kveld for Juventus. Men, italienerne klarte og ri av den første stormen og fant etterhvert en rytme i laget, og det stod respekt av hvordan de ikke lot seg stresse. Juventus spilte kalkulert og tok ingen store risikoer, og de ventet på at Real Madrid skulle begå en eller to feil slik at de kunne slå til. For da sjansen kom, like før en times spill, var Madridfødte Morata der igjen og hjemsøkte gamleklubben med et skudd høyt oppunder tverrliggeren og til 1-1. Real Madrid forsøkte og kjøre på utover 2.omgangen, men igjen viste Juventus seg som et meget velorganisert lag med sterk defensiv struktur. Da dommeren blåste i fløyta hadde de slått ut hjemmelaget og slått seg vei tilbake i Europatoppen.

Juventus – Barcelona, 6.juni

Som tidligere skrevet må nok Barcelona finne seg i og være favoritter til å vinne Mesterligatrofeet. Den største grunnen til det er selvfølgelig Lionel Messi, verdens beste fotballspiller. Sist Barcelona var i finalen i 2011 rundspilte de Manchester United og vant 3-1, to år før det igjen slo de det samme laget 2-0, Alex Ferguson fikk seg en fotballeksjon i begge Mesterligamøtene med Barcelona. Sist Juventus var i finalen var tilbake i 2003, da de tapte straffesparkkonkurransen mot de italienske rivalene AC Milan. Sist de vant turneringen var i 1996, da de vant 4-2 på straffer mot Ajax. Til Juventus’ fordel går de inn i kampen med minst og tape, for dem er det en seier det og ha nådd finalen i seg selv. For at Juventus skal vinne er de avhengige av å beholde roen og forsvare seg på sitt beste, og vingbackene må dundre på opp og ned langs sidene. For at elegant Andrea Pirlo skal få tid og rom til og styre spillet på midtbanen må han ha en heltent Arturo Vidal og Paul Pogba rundt seg. På topp får arbeidsjernet Tevez gi full pupp som alltid, også er det kanskje den stadig bedre Morata som er outsider til og bli matchvinner. På den andre siden er Barcelonas beste våpen det og ha ballen i laget, men ikke å ligge på midtbanen og trille den rundt i endeløse kombinasjoner. De må gå for mål, være hissige og angripende. Fungerer deres fremste troika er det ingen lag som kan stoppe dem – Neymar, Suarez og Messi har til sammen skåret 115 mål i alle turneringer i år.

Spennende duell 1#: Ivan Rakitic mot Arturo Vidal. Begge er hardtarbeidende spillere som gjerne kriger og dribler samtidig på midtbanen. Jeg tror at spilleren som vinner den duellen vil gi laget sitt en utslagsgivende effekt.

Spennende duell 2#: Messi, Suarez og Neymar mot italiensk forsvarsspill. Jeg kan enkelt se for meg Chiellini, stor og treg, blødende og vondbråten, feller Messi innenfor straffefeltet, eller snubler i sine egne bein i forvirring over Neymars trippende finter. Samtidig kan jeg enkelt se for meg Chiellini, knallhard og blødende for Juventus, går foran for laget og knuser til i alle dueller slik at de små angripsspillerne til Barca får seg en runde juling de sjelden før har fått.

Forza Juve! Visca Barca! Heia Mesterligafinalen!

SHARE
Previous articleEn 5 minutters hyllest av Rene Higuita
Next articleHele ukens tv-kamper!
Einar Mortensen
Einar Mortensen, 26 år fra Trondheim. Forkjærlighet for Rosenborg, målscorere og italiensk fotball. Blivende student bed NTNU. Jeg liker spesielt å skrive om fotballhistorie, kampreferater, sette opp kåringer og om grasrotfotball. Jeg heier på Rosenborg. Twitter: @EinarAlvor

Hva synes du? Vi setter pris på DIN mening!