Da Michael Oliver blåste av kampen mellom Burnley og Crystal Palace på søndag, var Frank de Boers skjebne avgjort. 77 dager, 4 kamper, 0 poeng og 0 scorede mål ble beholdningen for nederlenderen. Det har aldri skjedd siden 1924/25 sesongen at et lag har tapt sine fire første kamper uten å score mål. Det er en spektakulær milepæl i negativ forstand for Crystal Palace. Hva er grunnen til at de gang på gang må skifte manager? Hvorfor klarer ikke Crystal Palace gi managerne de ansetter den tiden de fortjener? Hvem tar disse avgjørelsene?

Crystal Palace er i all hovedsak eid av tre personer; Joshua Harris, David Blitzer og Steve Parish. Sistnevnte er styreformann og figurerer mest i britiske medier av de tre. Harris og Blitzer er amerikanere og eier, i tillegg til Crystal Palace, et basketballag og et hockeylag i USA. Det er altså disse tre mennene som er de øverste sjefene i londonklubben, og er ansvarlig for den store gjennomtrekken av managere de siste årene.

Jeg prøver å finne en rød tråd i det Crystal Palace foretar seg, men jeg har vanskeligheter. Helt siden de rykket opp til Premier League før 2013/14 sesongen har det vært stor gjennomtrekk av managere. Ian Holloway ble ansatt i November 2012, tok dem opp til Premier League, men «ble enige om å avslutte samarbeidet» i Oktober året etter. Da lå de på 19. plass med 3 poeng på 8 kamper. Tony Pulis ble ansatt og ledet laget til en sensasjonell 11. plass med blant annet 5 seire på rad på våren. Tony Pulis ble kåret til årets manager for snuoperasjonen. På dette tidspunktet så ting veldig lyst ut for londonklubben.

Problemene begynte da Tony Pulis brukte sommeren på å finne hvilke spillere han ville hente til klubben. Det skulle vise seg å bli vanskelig ettersom klubben ikke ville bevilge de nødvendige midlene til spillerkjøp. Pulis var tydelig misfornøyd med klubbens overgangspolitikk, og forlot managerstolen rett før 2014/15 sesong skulle sparkes i gang. At Pulis forlot Palace på bakgrunn av dette forteller meg at han har fått lovnader fra styret som ikke er overholdt – av hvilke årsaker er uvisst.

Inn kom Neil Warnock og han fikk sparken etter Boxing-day 2014 da Crystal Palace igjen lå i bunnen av Premier League. Dette var åpenbart en kortsiktig løsning som ikke ga resultater. Klart, det er ikke lett å finne en langsiktig løsning når den sittende manageren tar sin hatt og går dager før det hele sparkes i gang, men de har stor skyld i at de kom opp i den situasjonen.

I Januar 2015 byttet Alan Pardew ut Newcastle med Crystal Palace. Det virket som en «match made in heaven». Pardew fikk en god start og ledet laget til 10. plass på tabellen. Den påfølgende sesongen begynte også bra. Hele 2015 var egentlig et veldig bra år for Crystal Palace. Det var da 2016 begynte at problemene igjen tornet seg opp. En uhyre svak vårsesong førte til at laget falt fra 5. plassen de hadde ved utgangen av 2015 til nedrykksstrid – det endte med 15. plass, men med en FA-cupfinale som plaster på såret. Den tapte de knepent for Manchester United. Den dårlige 2016-formen fortsatte inn i den nye sesongen, og 22. desember var det over og ut for Alan Pardew. Etter kun 6 seire av 36 mulige i 2016.

Selv om Pardew tok over midt i sesong og skulle redde laget fra nedrykk, synes jeg det var noe mer konstruktivt og langsiktig over den ansettelsen enn f.eks Neil Warnock og Sam Allardyce. For det var nettopp Big Sam som tok over etter Pardew. Allardyce, som var klubbløs etter England-fadesen, ble klar dagen etter at Pardew takket for seg. Uten å imponere noen endte Palace på trygg grunn, og Allardyce gikk fra sin posisjon etter sesongen. Han var klar på at dette ikke var et langtidsprosjekt fra hans side.

Før årets sesong ble som kjent Frank de Boer ansatt som manager, og resten av historien kjenner vi til. Roy Hodgson er mannen ved roret nå. Med all respekt å melde er dette en ansettelse uten ambisjoner og det oser desperasjon av Crystal Palace – og de ER desperate. Men det er ikke bare nå. De har vært desperate i mange sesonger. Ledelsen, med Steve Parish i front, er ikke i stand til å skape den nødvendige relasjonen og tilliten til dem de ansetter. De har ingen klar idé om hva slags klubb de vil være, eller hvordan klubben skal fremstå. De gangene de ønsker å spille litt mer underholdende fotball, under Pardew og sist de Boer, har de ikke den nødvendige tålmodigheten til å se framgangen og utviklingen til laget. Ja, 0 poeng på de fire første kampene er uhyre svakt, men de Boer burde fått mer tid til å snu det. Særlig fordi de på disse 4 kampene har fortjent adskillig mer enn de har fått. Han er tross alt en god manager, selv med den forferdelige tiden i Inter Milan i bakhodet.

Jeg mener den største tabben Parish & Co gjorde var å jage Tony Pulis ut av klubben i 2014. Pulis står for en type fotball som kanskje ikke er den mest innovative eller utviklende, men den funker. Den funker for den type klubb Crystal Palace er, og bør være.

På Lørdag tar de i mot Southampton på Selhurst Park. Om de skulle klare å vinne denne kampen, mobilisere til en god høst og klare å holde seg i Premier Leauge, vil det fortsatt være store vedvarende problemer i klubben. Hva skjer etter sesongen når Roy Hodgson er ferdig? For det blir han.

SHARE
Previous articleDagens oddstips fra Fotballblogg1- Champions League
Next articleFotball på tv – torsdag og fredag!
Henrik Haugen
Henrik Haugen, 20 år fra Røa. Spilt over 10 år på Røas ungdomslag uten å få testimoial - meget skuffende. Som alle andre nordmenn elsker jeg engelsk fotball, veldig glad i statistikk og kan skremmende mange draktnumre utenat. Jeg er ikke spesielt religiøs. Hadde det eksistert en gud så hadde jeg fått tildelt et helt annet lag en Newcaslte, men sånn er det blitt og jeg er fornøyd med det. Twitter: @haugenhh

Hva synes du? Vi setter pris på DIN mening!